Aage Nesbø:

Høstsesongen 2017 begynte ved skoleferiens slutt, og vi var tidlig invitert til å være med på en oktoberfestkafe i Strandahallen med Sund Brass. Vi var begynt mentalt og musikalsk å innrette oss på dette oppdraget, da det ble avlyst kort før konserten. Ellers gikk det greit å øve inn noen numre til det neste oppdraget vårt, - minnestund etter bombingen av Holen skole, 4. oktober 1944.
Dette er tredje gangen korpset spiller til denne minnestunden, og i tillegg til akkompangement til fellessangene Gud signe vårt dyre fedreland og Ja, vi elsker, spilte korpset i en egen avdeling:
Hellig, Hellig, Hellig
No Matter What
Deep Harmony.
Ellers deltok Studentersangforeningen i Bergen med vakre fremføringer i kirken.
Særlig tiden omkring midten av november ble både hyggelig og travel for korpset; Geir feiret sin 60-års dag den 11. november, og hele korpset var invitert til en flott geburtsdagsfeiring. Vi underholdt med lettere musikk, og slo an en heldig tone i det strålende selskapet.
Dagen etter, den 12. november, hadde korpset basar i Fæsterhuset, og som vanlig spilte korpset noen marsjer til innledning, for å supplere stemningen på den fullsatte basaren.
Allerede 18. november var vi i ilden igjen, denne gang i kultursalen på Vannkanten, der Jernbanens Musikkorps feiret sitt 65-års jubileum. I tillegg deltok også Fortunens Musikkorps. I vår avdeling spilte vi:
Nicæa
Opp i Otta
Begin the Beguine
Polka Party
Men går jag över ängarna
La Bonita.
Noen av disse numrene utmerket seg med nydelig brassklang og god stemning, men ellers hadde vi noen uhell og stedvis litt dårlig presisjon. Dette var vi selv ikke fornøyd med.
Advents – og juletiden er alltid både belastende, utfordrende og inspirerende for musikkelskere. For oss begynte det den 3. desember, med tre oppdrag. Først ute var den tradisjonelle julespillingen i Olsvikstallen, til juletre, nisse, gløgg, pølser, brus og kaker. Deretter dro vi direkte opp til Fredheim borettslag, hvor vi stort sett gjentok opplegget. Det var kaldt på begge arrangementene, men tidligere år hadde lært oss å kle oss godt, samt å ta hodelykter rundt luene.
Julekonserten i Olsvik kirke fulgte tett på de to foregående arrangementene denne søndagskvelden. Litt for tett, kan man kanskje si, for vi fikk lite tid til å varme opp i kirken, men da vår tur kom, gjennomførte vi likevel et nokså stort og krevende program:
Nu tennes tusen julelys
I Heard the Bells On Christmas Day
Christmas Crackers
Nordnorsk Julesalme
Adeste Fideles.
Deilig er jorden, til allsang og orgel.
Nybø Brass har flere tradisjoner å fylle i julen, og blant disse er konserter for pasienter på Betanien og Solsletten sykehjem. Konserten på Betanien ble i 2017 avholdt den 6. desember. Det er alltid like stor jubel blant publikum. Vi spilte både sangleker og tradisjonelle sanger, og kunne også koste på oss en del friske rytmer. Spillingene på Betanien og Solsletten gir både publikum og utøvere mye glede. Solsletten ble fulgt opp den 20. desember, og vi gleder oss hvert år til mottakelsen vi får også der. Det er et felles trekk på disse sykehjemmene at pasienter og pårørende liker å synge de gamle barnesangene som de husker fra barndommens julefeiringer.
I tillegg til våre mange oppdrag til jul ble vi også denne julen invitert hjem til julebord hos Mimmi og Geir. Da var kun orkestermedlemmene til stede, og vi nøt en fantastisk aften med sang og musikk, godt pinnekjøtt, riskrem, og godt fluidum i glassene. Kjempetakk til Geir og konen hans !
Førjulstiden for Nybø Brass ble som vanlig avsluttet sen ettermiddag på Lille julaften. Da spilte vi i inngangspartiet på Frieda Fasmers Minne. Dette arrangementet fulgte et nokså fast opplegg styrt av speiderjenter, med Margit Johnsen i spissen. Vi spilte tradisjonelle julesanger, men hadde også en avdeling med litt rytmisk julemusikk.
Som en vil se, har Nybø Brass gledet mange mennesker med vakre toner i høstsesongen 2017. Dette bekrefter bare tanken som nærmest er nedfelt i korpsets motto; Man spiller for å glede seg selv og andre.
Høstsesongen var bra og rik på aktiviteter. Lykke til videre!

Jeg meldte meg inn i Nybø brass for 4 år siden, og det har slått meg at dette ikke bare er et musikk korps. Det er en flott vennegjeng som også har plass til nye musikanter og venner. Festen hos Frode har etter sigende vært et fast innslag i juni hvert år helt siden korpset ble stiftet for snart 30 år siden.
Festen startet med spekemat og fruktsnacks servert mellom numrene til en av de mest spektakulære og intime konserter jeg har opplevd: et helt korps trengt sammen i et party-telt på verandaen til Frode. Lyden var upåklagelig, men måtte konkurrere med trommende regn på teltduken og vindråser som slet i trær og ulte om hushjørnene. Selv om det ble servert i bokser og glass var dette ingen rølpekonsert. Ågen (dirigenten for dem som ikke kjenner ham) hadde satt sammen et flott program med god og iørefallende musikk.
Saftige reker var hovedrett, og etter någen skjever (stavangersk og betyr noen skiver) med reker i trengsel, var Oven klar med gitaren. De som har fordommer mot tubaister og tror de bare kan spille påslag, skulle hatt opplevd Geiren foredra "bauekorpsgutten" nesten like bra som Lotharen (Lothar Lindtner for dem som ikke er kjent med storhetene på DNS). Men det var allikevel Terje (prinsipalen vår) som toppet kransekaka med busserull-låten De saliges kvarter. Vi er salige alle som opplever gode ting for første gang. Festen hos Froden var min første.
Hilsen den salige Eivind