| Publisert: 21/12/2008 |
Nybø Brass har gjort seg bemerket i Albir under jubileumsturen i august. Går man inn på linkene under er det mange positive tilbakemeldinger fra våre tilhørere.
http://www.spaniasbeste.com/cmssite2.asp?c=79&s=1189
http://www.betanien.no/files/Under_palmen_10.pdf
| Publisert: 12/10/2008 |
Lørdagen, den 27. september, forlot Nybø Brass det grå høstværet i Bergen for å dra på 20 års jubileumstur til Albir, Spania. Flyturen var forholdsvis kjapp og behagelig, i overkant av tre timer, og på flyplassen i Alicante ble vi møtt av de to tidligere Nybø Brass medlemmene Mona Eriksen og Rune Nødtvedt, som kom til å spille en stor rolle for oss under oppholdet.
Solkysten møtte oss med vakkert, varmt vær, samt en behagelig buss og ikke minst bussjåfør, som, til tross for at han ikke hadde lært seg norsk for anledningen, likevel kommuniserte svært bra med reiseleder Frode, som ikke kunne spansk!!
Hotell Albir Playa var fremragende bosted under oppholdet, sentralt og komfortabelt, med svært god mat og elskverdig betjening.
Vi hadde tatt med oss et rikholdig og internasjonalt repertoir, som skulle kunne dekke ulike smaker og ønsker fra publikum, for programoppsettet for uken inneholdt mange konserter.
Allerede søndagen, den 28. september, spilte korpset både før og under høymessen i Sjømannskirken,Pastor Olav Strømmes Minnekirke. Korpset hadde svært god og myk messingklang i den vakre steinkirken, som var helt full av tilhørere. Preludiet ble marsjen Happy Marching. Ved takkoffer spilte vi Gammal Fäbodpsalm, og postludiet var Ut mot havet. Ellers spilte vi ved salmesangen, Amazing Grace, Lovsynger Herren og Nu la oss takke Gud. Gudstjenesten ble en fin åpning på fine dager og fine fremføringer.
Etter Gudstjenesten var det kirkekaffe, med mange gode tilbakemeldinger om fin musikk, som vi alle satte pris på.
Ankerplassen er en åpen plass nede ved stranden i Albir, og korpset kom her i uvante akustiske omgivelser, som må ta en del av skylden for at dette ikke ble den helt store musikalske begivenheten. Større verk kunne ikke komme på tale her, men vi holdt oss til lettere, rytmisk musikk. Bak korpset skimtet vi noen tilhørere som danset og hoppet med tjo og hei, og ved ankeret bak oss satt tilhørere som fulgte hele konserten, men vi var selv ikke tilfredse, og dirigenten avfyrte noen salver om oppmerksomhetsnivået, på bussen tilbake til hotellet.
Stemningen var likevel høy under fellesmiddagen senere på kvelden, og mange skåler ble utropt for korpsets fremførelser i dagene som skulle komme, - og flotte prestasjoner ble det mer av.
Mandagen, den 29. september, skulle vi spille på den norske skolen. Vi hadde lagt an et rytmisk og ungdommelig repertoir, ispedd noen heilnorske toner for å minne elevene om hvor de kom fra! Spillingen gikk bra, men det hele ble litt rotet p.g.a. misforståelser og forglemmelser internt i skolens administrasjon.
Vi dro deretter hjem til Mona og Rune om ettermiddagen, et flott palatio med utendørs blågrønn piscina, palmeras og sombrillas, og fra den store takterrassen kunne vi også beskue Lyderhorn fra samme vinkel som i Bjørgeveien!
Vi satte oss ned i inngangspartiet og begynte å øve igjennom og finpusse på noen av de numrene vi ikke hadde fått nok tid til før vi dro, bl.a. The Flower Dance og noen marsjer. Men en del av medlemmene var tydelig nervøse for at øvelsen ville spise opp tiden for festlighetene etterpå, og fra en del solbrillebehengte medlemmer kunne ropet Bussen går snart!! høres. Øvelsen ble da litt amputert, men ikke mer enn at aktuelle musikkstykker ble tredd nedover halsen på medlemmene, og øvelsen ble avsluttet med Alpenmarsj under ledelse av Rune Nødtvedt. Triopartiet ble deretter spilt da capo, for at Mona skulle få med seg begivenheten!
Og det var flotte timer vi hadde sammen med Rune, Mona, Tormod og Andrea, med fine forfriskninger og godt bebida til mørket seg på.
Tirsdagen, den 30. september dro vi til Solgården, som bærer sitt navn med rette. Og her dukket det opp en ny dimensjon i forhold til plasseringen av korpset; solen selv. Det ble plutselig vesentlig å prioritere skygge for utøverne, fremfor å finne det beste akustiske utgangspunktet. Ved god hjelp av store parasoller fremførte korpset
en times variert konsert, som ble satt stor pris på av Solgårdens flotte beboere. De satt rundt småbord og nøt forfriskninger på den store, åpne plassen mellom de lave bygningene. Korpset spilte et internasjonalt repertoir, som dog ble avsluttet norsk, med Grieg og Fliflet Bræin. Solist på kornett hadde vi også her, - Nina, med Amazing Grace. Mange fine tilbakemeldinger fikk vi etter konserten, og daglig leder ønsket oss velkommen tilbake ved en senere anledning.
Om ettermiddagen skulle vi spille på Kirkesenteret. Senteret var fullt av folk, og her ladet vi også med tyngre skyts, - Hootenanny og Nordsteam, samt at Terje var solist i A Trumpeter`s Lullaby. Ovasjoner som ville ha vært et seierrikt fotballag verdig, fulgte korpset på denne konserten. - Med presten Reidar Aadnanes sine ord: Dette er jo noe som vi ellers må betale 1000 kroner billetten for å høre! Med andre ord, - full begeistring, dacapo og jackpot til korpset!!
Formiddagen, onsdag 1. oktober, var avsatt til konsert på Betanien. Her var det mange vestlendinger, både blant pasienter og i staben. Vi fant et godt og skyggefullt hjørne i hagen ved siden av bassenget, mens gående og rullestolbrukere samlet seg foran oss. Denne konserten ble nok en kjempeopplevelse!
En av pasientene, tubaisten og saxofonisten Knut Farestveit fra Forsvarets Distriktsmusikkorps Vestlandet, smilte og nikket til korpset fra rullestolen sin. Det er så flott klang! utbrøt han flere ganger. Og redaktøren av det interne husmagasinet, noterte omhyggelig ned numrene våre til bruk for månedens oppsummering. Dette er toppen! Det flotteste som jeg har hørt her! ropte han til styrer Marit Wolfe. Og vi fikk ikke lov til å slutte etter å ha spilt en hel time. Vi spilte derfor 20 minutter til, - men da måtte vi gi oss, siden vi skulle av gårde til neste arrangement.
Morsomt var det også å treffe Kjøkkelvikinger her, - foreldrene til eks nybøkornettist Ove Paulsen var blant de oppmerksomme tilhørerne.
Konserten på Betanien ga nok tilhørerne mye, men korpset hadde like mye glede av denne konserten, med de flotte menneskene som vi spilte for. Det var naturlig å slutte av med Ja, vi elsker, før styrer Marit Wolfe tok oss med til forfriskninger og orientering om institusjonen.
Neste opptreden ble både en fysisk og musikalsk utfordring. Vi var nemlig invitert til den spanske skolen og ble møtt med et bugnende hav av jublende elever som taktfast ropte på musica, musica!! Elevene så tydeligvis frem til en fritime med levende musikk. De strømmet rundt utpakkingen av instrumentene, og særlig slagverk og basser høstet stor oppmerksomhet. Frode ble blant annet før konserten observert som solist på Bb-bass gjennom et jerngitter mot storøyde elever på den andre siden.
Vi hadde fått plass inni en slags betonghall med friluft foran og bak korpset og allerede første tonen fortalte at vi hadde akustikken på vår side, (og vel så det). Vi hadde et ungdommelig og rytmisk program til et ungdommelig og rytmisk publikum, og korpset spilte med aksentuert presisjon i en styrkegrad som man for øvrig ikke tar med seg til alders- og pleiehjem. Slo betongen sprekker ? Dirigenten så ingen grunn til å dempe korpset, for for tilhørerne var denne klangen og rytmen tydeligvis det de helst ville ha. Kjempeatmosfære, kraftig, rytmisk og god klang! Entusiastisk og livlig publikum! Full treff på målgruppen!
Torsdag 2. oktober hadde vi formiddagen fri, men kl 17.00, på den beste soltiden, skulle vi spille for revmatikerne på Reuma Sol.
Her var det litt vanskeligere å finne skygge for korpset, og omgivelsene innbød ikke til å spille monumentale numre. Men vi hadde mye å fare med, og de beboerne som ikke satt ved småbord og
nøt forfriskninger, plasket omkring i et stort svømmebasseng til liflige toner fra korpset. Tre solistinnslag hadde vi også. Terje i A Trumpeter`s Lullaby og Misty, og Nina i Amazing Grace.
Men det var svært hett, og på varme utøvere rant svette nedover kinn mot lepper som skulle styre ansats og intonasjon. På Reuma Sol fikk utøvere og tilhørere en flott konsert denne fine ettermiddagen, og styreren ønsket velkommen tilbake.
Fredag 3. oktober skulle korpset spille kl 11.00 på markedsplassen foran kirken i Alfaz del Pi. Dette var en åpen plass med god akustikk.
Vi satt på kirketrappen og spilte et større program for publikum som satt rundt i skygge utenfor restaurantene. Her tok det også full fyr i et nederlandsk følge som kjente seg truffet av den hollandske Eer Aan De Dapperen. Mye vinking, tilrop og klapping. Og de ble enda mer oppstemt da korpset også kvitterte med Tulipaner fra Amsterdam .
Ved slutten tok korpset med The Wall Street Rag som ekstra dacaponummer. Dermed ble ringen sluttet i en konsert som hadde bestått av rytmer fra mange land. Glemmes skal heller ikke fine solistfremføringer av Terje og Nina i henholdsvis Misty og Amazing Grace, samt fine tilbakemeldinger fra publikum.
Kl 13.00 begynte konserten i Den norske klubben. Her fikk tilhørerne også høre en god konsert. Og det viste seg at noen av tilhørerne faktisk hadde fotfulgt oss i uken for å få med konsertene våre. Da de to siste numrene skulle annonseres reiste en kvinne seg og spurte om hun kunne komme med et musikalsk ønske. Hun hadde hørt korpset spille Ut mot havet i kirken og ville gjerne høre denne igjen. Hun fikk ønsket sitt oppfylt og kom bort etterpå sammen med mange andre, og takket så mye for vakker musikk på konsertene.
Elisabeth het den kvinnen som hadde hjulpet Rune med å tilrettelegge konsertene til korpset. Moren hennes fylte 60 år, og Elisabeth hadde planlagt et surprise party for henne. Det var naturlig at Nybø Brass stilte opp. Vi tonet til med marsjen Eer Aan De Dapperen og bursdagssangene i overraskelsesselskapet. Både mor og gjester fikk en musikalsk opplevelse som det står respekt av. Flotte, markerte brassklanger tonte utover i kveldsmørket til en overrasket og forskrekket nybakt 60-åring.
Og så bar det mot avslutningsfest, der hjemme ved den blågrønne lagunen hos Mona og Rune. Noen av medlemmene hadde brukt deler av ettermiddagen sammen med vertskapet for å stelle i stand for et helt Nybø Brass, og Øystein hadde traktert grillen og var klar til å gi deltakerne en skikkelig carne asara fra parilla eminente, og grillmat ble det, og vino tinto, og litt mer til. Noen av de mer solbrillebehengte hadde for anledningen anskaffet seg fargerike parykker, og når man gjennom lattersalver og sang hørte høye kvinnehyl, kunne man skimte Frode Rong i sentrum, i en fargerik parykk à la dinosaurus tyrannosaurus!! Det var full fart og vel så det ved enkelte av bordene, og stemningen nådde høydene til de musikalske prestasjonene på den spanske skolen! Ove og Torunn trakterte gitar og akkompagnerte bergensvisene som kom i fleng utover i det spanske nattemørket fra Mona og Runes deilige hacienda.
Ellers hører det med å komplimentere turgruppen, Bjørn, Grete og Frode, som hadde gjort et fantastisk arbeid! Frode fungerte også som eminent reiseleder og hadde et kjempegodt samarbeid med sjåføren, Rafa. Logistikk, forflytning, innkvartering og de mange gourmetiske opplevelsene ved fellesmiddager om kveldene er resultatet av mye arbeid som turgruppen har utført. Likeledes turen til Guadalest, som var et svært interessant intermezzo i det vakre været.
Godt humør og fin innstilling er varemerket for Nybø Brass, og med dette utgangspunktet sier det seg selv at korpset også yter svært bra. Derfor takk for gode konserter og mange uforglemmelige stunder, til
Bente, Terje, Nina, Reidar og Elisabeth i 1. kornett og flygelhorngruppen,
Hildegunn som Eb kornettist,
Bente, Eirik og Grethe i 2. og 3. kornettgruppen,
Ingunn, Andreas, Åse, Inger Lise og Marit i horngruppen,
Synneve, Judith, Berit og Erik i trombonegruppen,
Bjørn, Bente, Bjørn, Øystein, Ove, Oddvar og Torunn i euphonium/baritongruppen
Geir, Robert, Frode og Viggo i bassgruppen,
Frode i slagverket.
Mona og Rune, for fantastisk hjelp og oppfølging!
Magne og Bjørg Marit, for nyttig assistanse og guiding
Rafa, for sine behagelige og ytterst hjelpsomme sjåførtjenester
Hildegunn og Hildegunn, Olaug, Reidun, Inger Elisabeth, Mona, Sigrid, Bjørn og Geir, for god støtte, hjelp og godt humør.
Vel spillt!!
Aage dirigent.
| Publisert: 27/5/2008 |
Nybø Brass har tatt på seg en dugnadsjobb med å brette esker.Hele 21 av våre medlemmer var innom Speiderhuset da vi på mandags kveld 26.mai var klar for den første økten.Det ble en kjekk kveld med høy aktivitet på bretting, og småpraten summet i lokalet. Det ble brettet ca.2900 esker den kvelden. Det ble utforsket mange måter for å kunne brette esken raskes mulig. Stemningen var god og arbeidslysten høy. Lederen måtte etter nesten 4 timer si stans, da volumet av esker ble noe stort. Mange av medlemmene har tatt esker med seg hjem slik at vi skal klare å brette 15 600 innen utløpet av juni mnd.
