NYBØ BRASS

Tusen takk for gaver og hyggelig samvær i forbindelse med feiringen av min 60 års dag 12.januar.



Hyggelig at så mange ville være med meg å markere dagen.



Flott konsert, samt flott sang fremført av jentene som viste stor kreativitet i tekst og fremførelse - dette var overraskende og uttrolig bra.



Takk for fine ord og taler.



Dere var med på å gjøre markeringen av dagen minnerik og dette kommer jeg til å huske i all fremtid.



Tusen takk til alle sammen.





Vennlig hilsen



Reidar Krabbedal

Trykk på et bilde for å se en større utgave

Tidlig om morgenen, fredag 7. september møttes Nybø Brass` medlemmer med søvn i øynene på Flesland. Korpset hadde valgt en tidlig avgang for å få litt ut av dagen i Polen. Og etter mellomlanding og ventetid i Oslo, samt en kjapp og behagelig flytur til Gdansk, kunne korpsets medlemmer borde en oppsatt buss og la seg frakte til hotell Dwor Oliwski. Hotellet lå i et vakkert, landlig område i utkanten av Gdansk, og vartet opp med god og helseriktig lunsj allerede ved ankomst. Her møtte vi for øvrig også Oddvar og Olaug, som sammen med vennene Ranveig og Kjell hadde kjørt hit i egne biler, siden de skulle videre nedover i Europa etter Polen-oppholdet.



Været holdt seg opplett og solen skinte, men en sur vind forstyrret konsertprøven som korpset hadde etter lunsjen. Dog ikke mer enn at korpset kunne finpusse aktuelle musikkstykker fra et rikholdig repertoir.



En god middag ble etterfulgt av kos i vinkjelleren, og et ferdigtrykt sanghefte løftet stemningen til tonene fra Oves gitar og smaken av god vin i glassene.



Lørdagen, den 8.september, var for en stor del overlatt til den enkelte, og svært mange dro ned til gamlebyen og havnen for å puste inn særpreget av Gdansk. For mange ble møtet med den historiske og tradisjonelle rav-kulturen i byen spesielt, og ravsmykker og tekstiler med særpreg var for mange populære kjøpsobjekter. Men selve hovedsaken for dagen var konserten som vi skulle holde på Mariacka-gaten kl. 1700 denne lørdagen.



I forarbeidene til turen hadde vi hatt kontakt med representanter for byene Gdansk, Gdynia og Sopot, samt at vi sto i kontakt med det norske konsulatet i Gdansk. Dermed hadde vi fått opplegg til konserter på vitale steder.



Ewa Racon var sjef for kulturkontoret i Gdansk, og hun var også leder for den store Vilnius festivalen som ble feiret i Gdansk disse dagene. Vi holdt derfor friluftskonsert i Mariacka gaten, på baksiden av den store katedralen der. En stor folkemengde var tilhørere til fin brassmusikk. Vi ladet opp til å skape stemning med Happy Marching, men deretter fikk tilhørerne nyte et program med svært variert musikk, - filmmusikk, pop, dansemusikk, bearbeidete klassiske perler, ispedd feiende marsjer. Tittelen på konserten var Music from many parts of the World, og det kunne vi absolutt stå inne for. Et solistisk innslag, Amazing Grace med Nina Glesnes, ble tatt imot med stor begeistring.



Møtet med publikum denne dagen fortalte oss at orkestertypen vår var uvant i Polen, men desto mer ettertraktet. Publikum var udelt positive og engasjerte og applausen varmet høstkjølte nordboere.



Dagen ble avsluttet på kjent vis. Etter en god middag på restaurant Brovaria, søkte de fleste til den lune vinkjelleren hjemme på hotell Dwor Oliwski, til sanger og edle dråper i glassene.



Søndagen opprant med vakkert og varmt høstvær. Vi skulle da ha konsert ved Nadbaltyckie kultursentrum på Hevelius plassen i Korzennagaten. Vi benket oss foran Hevelius-statuen, var litt spent på om vi hadde akustikken med oss, men alt gikk veldig bra. - Noen av tilhørerne var ganske rørt over musikken, og den hyggelige Ewa Racon dukket også opp og fulgte oss med gode tilbakemeldinger.



Klokken 15 skulle vi overvære en orgelkonsert i Oliwikatedralen. Vi var tidlig på plass, slik at vi kunne rigge oss til for brasskonsert etter orgelkonserten. Her spilte vi mer seriøs musikk, og solonummeret til Nina Glesnes, Amazing Grace, bar godt utover blant smilende tilhørere, som ga uttrykk for at musikken vår falt i god smak.

Etter en deilig middag på Friends restaurant i Gdansk dro vi tilbake til hotellet, med mer hyggelig samvær i vinkjelleren.



Mandag, den 10. september, ble innledet med at vår gode guide, Olga Libura, tok oss med på en guidet spasertur gjennom sentrum og gamlebyen i Gdansk. Været var strålende, og orienteringen fra Olga var interessant og givende. Etter spaserturen skiltes vi for å innta lunsj forskjellige steder i gamlebyen.



Olga hadde ordnet med at vi fikk spille fra restaurant Friends mot tilhørerne i gågaten. Dette var fornuftig. Vi hadde god akustikk med oss, og når plassen vi hadde til rådighet klemte oss litt mye sammen, ble klangen samlet og fyldig.



Vi la merke til at noen av tilhørerne var ekstremt oppmerksomme gjennom hele konserten, noen så faktisk ut til å gjøre opptak, både video og lyd.



På dette stedet spilte vi også Hootenanny, siden akustikken så avgjort var på vår side, og Terje Fossedal høstet stor applaus på solo med Misty. Ellers var programmet preget av moderne, friske rytmer.



Koketeria var restauranten der vi klokken 19.30 inntok en bedre, men sen middag, før vi returnerte til vårt gode hotell.



Tirsdagen skulle bli en av de mer innholdsrike dagene våre. Vi hadde bestemt oss for å besøke konsentrasjonsleiren Stutthof, der en del vestlendinger satt fanget under 2. verdenskrig. Olga hadde føringen, og det var interessant at hun hadde med seg den norske boken De trodde på en ny dag, av tidl. fange og politimester i Sogn og Fjordane, Erik Dahlin. Denne boken har handlingen fra Stutthof, og i ettertid har Olga fått tilsendt mer norsk litteratur om emnet. Det var tydelig at Olga kunne leksen sin, for hun gav en gripende og interessant føring gjennom leiren. Lunsjen hadde for øvrig Olga ordnet med på en fin, liten kafe på veien tilbake fra Stutthof.



Klokken 17 skulle vi spille i badebyen Sopot, og vi la merke til at været var på vår side denne dagen også. Vi var litt uheldige med bussparkeringen før konserten, - sjåføren kunne ikke ta korpset inn til scenen vi skulle spille fra, og dermed ble det en del bæring av instrumenter og effekter et heller godt stykke. Sjåføren var ellers fantastisk i måten han hele tiden ordnet opp for oss. Han gjorde mange krumspring for å få oss helt frem til dørene, og humøret hans var alltid på topp. Ryszard Zych ble populær i Nybø Brass fra første dag.



I Sopot ble vi altfor sen i forhold til programmet, men en ganske stor tilhørerskare benket seg foran den flotte scenen og fikk høre god og festlig musikk. Dessverre kunne vi ikke spille altfor mye. Åtte numre fikk rekke for at vi skulle ta igjen litt av den tapte tiden.



Vi skulle nemlig innta middag på Zatoka Sztuki, en kunstrestaurant, og ha konsert også der, etter middagen. Middagen var god, og korpset hadde et godt lag sammen, men konserten kunne ikke la seg gjennomføre av den gode grunn at mørket hadde seget på, så det var umulig å kunne se notene. Restauranten hadde heller ikke ekstra lys eller lyskastere til å hjelpe oss. Dette var svært beklagelig, siden restauranten hadde lagt en del forarbeid ned i annonseringen av konserten. Bl. a. var det gjort stort nummer av at vi skulle være der, både på internett, plakater og ved andre medier. Men det var lite vi kunne gjøre med det. Vi dro derfor tilbake til hotellet, og i vinkjelleren om kvelden hadde vi en oppsummerende stund over en begivenhetsrik dag.



Onsdag 12. skulle vi til Gdynia, og dagen skulle bli litt av en maratondag. Men dette var korpset innstilt på, og vi hadde opparbeidet oss en ganske god embouchure og tonekvalitet i de foregående konsertene, så alt lå til rette for bra prestasjoner.



Først ut var et aldershjem, eller et såkalt Senior Center. Mange av beboerne var sterkt funksjonshemmet, men salen var stappfull av tilhørere, som i glede tok mot musikken med trampeklapp. Vi hadde for øvrig med oss en egen, engelsktalende guide, Anna Michalec, som var assisterende leder for kulturavdelingen i Gdynia.



Musikken lå godt til rette for publikum. Vi spilte som vanlig populære og kjente rytmer, men var litt overrasket over at vestlig filmmusikk var så lite kjent. Kun ganske få nikket gjenkjennende til musikk som Edelweiss og My Fair Lady. Det finnes nok en politisk forklaring på dette, men Amazing Grace var tydelig et av de kjente numrene. Solonummeret til Nina Glesnes slo an også her.



Etter konserten ble dirigenten overrakt blomster i en vase som var laget av beboerne, og korpset ble delt i to for å gå gjennom og se den flotte og moderne institusjonen. Det vanket også deilige kaker og saft. Vi fikk inntrykk av at Polen la seg på dette hjemmets standard for utbygging av fremtidige aldershjem.



Tiden gikk for øvrig altfor fort. Vi skulle videre til et såkalt Assisted Living Center. Dette viste seg å være et nokså stort omsorgsboligsenter, og til tross for at selve forsamlingsstuen endelig var rommelig nok, ble plassen trang når mange beboere strømmet til og Nybø Brass skulle ha spilleplass.



Vi hadde for vår egen del variert programmet litt, men med all den populære musikken vi medbrakte, var det likevel full respons fra tilhørerne, som også fikk både marsjer og seriøs musikk med seg. Et vel gjennomført solistnummer hadde vi også her; Terje Fossedal høstet stor applaus på flygelhorn med Misty.



Vi måtte nærmest haste videre, for vi var allerede for sen i forhold til at vi nå skulle til Kultursenteret i Gdynia, der vi var annonsert kl. 1800, etter at vi skulle gjennomføre lydprøver kl. 17.00. Disse lydprøvene rakk vi ikke, og vi fikk så vidt benket oss før publikum presset på og fant plass i salen.



Det viste seg at vi også hadde prominente gjester blant tilhørerne. Den norske honorære konsulen med assistent, samt viseborgermesteren i Gdynia var møtt fram, og både viseborgermesteren og konsulen sa noen velvalgte polske ord til publikum både før og etter konserten, samt at viseborgermesteren overrakte korpset en vakker bok om Polen. Vår dyktige cicerone denne dagen, Anna Michalec, oversatte både fra og til engelsk og lot oss få del i innholdet i talene som ble fremført. I tillegg tolket hun svært godt dirigentens omtale og annonsering av repertoiret.



Konserten ble en lang populærmusikkonsert, ispedd norsk musikk som Våren, Ut mot havet, Norge i rødt, hvitt og blått, samt Nordsteam, og både programmet og solistene, Nina og Terje, høstet stor applaus. Konserten ble behørig avsluttet med de to lands nasjonalsanger, Ja, vi elsker, og til slutt den polske nasjonalsang.



Konserter torsdag 13. september skulle markere slutten på oppholdet vårt i Polen. Vi hadde fått tillyst to konserter fra den store pavilliongen i moloområdet, og denne gangen hadde også meldetjenesten til byrådet fungert så godt at bussen, med medlemmer og effekter, hadde fritt innpass helt frem til pavilliongen.



Konserten ble holdt i to avdelinger, og mellom spillingene ble det god tid for medlemmene å vandre rundt i Sopot, til butikker og restauranter. Bare så synd at vi her fikk dårlig vær. En til dels sur vind blåste regn innover ferie- og badebyen Sopot, og dermed ble tilhørerantallet nokså lite. Noen fikk likevel med seg musikken til Nybø Brass denne dagen, deriblant en fremtredende polsk komponist, Marek Sewen, som var full av komplimenter, særlig over fremføringen av Griegs Våren, men som også ellers gav uttrykk for stor tilfredshet over korpsets prestasjoner. Marek Sewen har gledet oss ved sin kontakt med korpset også etter at vi kom hjem igjen.



Korpset hadde tilrettelagt for bankett ved avslutningskvelden torsdagen. Vi hadde også invitert prominenser fra oppholdet, og den norske honorære konsulen, Michal Rzeszewicz og konsulatassistent Elzbieta Osinska var til stede. Det var også kultursjefen i Gdansk, Ewa Racon, samt tolken vår, Olga Libura. God mat, god drikke, overrekking av flotte bøker fra polakkene og gaver fra oss, - gode og humoristiske taler og innslag, samt en flott stemning hele kvelden, gjorde banketten til en minneverdig begivenhet.



Etter avslutningen av banketten var korpset samlet i vinkjelleren til et møte av mer intern karakter. Her ble det bl. a. overrakt gaver til dem som hadde hatt mest arbeid med turen, samt at bergenssangene tonet ut fra kjellerhvelvet mot det polske nattemørket. En vellykket reise, et vellykket opphold, vellykkede konserter og vellykket samvær gikk mot slutten, og da morgendagen kom, fredag den 14. september, var det et tilfreds og glad Nybø Brass som begav seg på hjemvei mot Bergen.



Dette var den femte utenlandsreisen som Nybø Brass gjorde. Hver av disse reisene har gitt korpset mye, hver etter sin egenart og kultur. Reisene krever god planlegging og detaljert arbeid for å kunne fungere optimalt. Så også med turen til Polen. En takk til styret for god planlegging, - takk til medlemmene for gode musikalske prestasjoner.



Kornetter/Flygelhorn: Bente Bårtvedt, Terje Fossedal, Nina Glesnes, Reidar Krabbedal, Elisabeth Justlar, Grethe Sebak Rojahn, Bente Refsnes, Kjell Fjæren og Nina Schjelderup.



Horn: Åse Rønhovde, Andreas Berggreen, Ingunn Justlar, Marit Godø.



Tromboner: Synneve Klingenberg, Judith Hellen, Berit Birkeland, Dag-Inge Abrahamsen.



Bariton/Euphonium: Bjørn Sebak, Oddvar Sivertsen, Ove Ådland, Øystein Sørheim, Bente Abrahamsen, Bjørn Ramsli, Torunn Lohne Hjelmås.



Basser: Frode Høstmark, Geir Johannesen, Robert Silnes, Viggo Eikevik.



Slagverk: Erik Wick Andersen



Gode medhjelpere:

Greta Voigt Nesbø, Hildegunn Ornell, Mona Ådland, Olaug Sivertsen, Ranveig og Kjell Tolfsen.



Desember 2012

Aage Nesbø, dirigent.

Trykk på et bilde for å se en større utgave

Fra: "Konsulat Norwegii"

Dato: 14:00:40 CET 20. desember 2012

Til: "Aage Nesbo"

Emne: Fw: życzenia













Zdrowych i Radosnych

swi Bożego Narodzenia

oraz

Szczliwego Nowego 2013 Roku!



God Jul og Godt Nytt År!



Merry Christmas and a Happy New Year!



życzy

Micha, Rzeszewicz

Konsul Honorowy

i

Elżbieta Osiska

Asystentka Konsularna



Konsulat Królestwa Norwegii w Gdyni



P.S. Tusen takk för fina brev med julochnyårshälsningar och jättefina kort!





Royal Norwegian Consulate

15, T. Wendy Street

81-341 Gdynia, Poland

tel.: 048 58 661 80 04

fax: 048 58 661 80 05

e-mail: norconsulate@mar-law.pl