| Publisert: 4/7/2011 |
Det var svært trist å få meldingen om at Eirik Brudvik døde den 11. juni i år. Da han fikk kreft tidligere i vinter, håpet vi jo alle at han skulle klare seg igjennom sykdommen. Selv hadde han også håp om dette, men måtte til slutt gi tapt.
Eirik var født 21. oktober 1937. Han var utdannet adjunkt fra lærerskolen, med tilleggsutdanning fra Statens gymnastikkskole og i engelsk ved Universitetet i Bergen.
God, er et ord som faller inn i tankene når minnene strømmer på om Eirik. Han var en svært god pedagog, og fikk med tiden oppgaver som sosiallærer, rådgiver og til slutt inspektør ved Lyderhorn, senere Kjøkkelvik skole.
Som administrator var han imøtekommende, inkluderende, omsorgsfull. Eirik kunne man alltid henvende seg til. Han huskes som problemløser, han var initiativrik, omsorgsfull og raus, og møtte medarbeidere og elever med et lunt smil.
Mange elever har nok en del å takke Eirik for. Det beste man vel kan si om en lærer, er at han er glad i elevene sine. Eirik var glad i sine elever. Dette førte ofte til mange gode tilbakemeldinger fra elever som for lenge siden gikk ut av skolen.
Eirik hadde også store kunnskaper utover de fagene han hadde formell kompetanse i. Særlig må historiekunnskapene hans fremheves, og tatt i betraktning hans enestående formidlerevne, var det ikke rart at han traff elevene så utrolig godt, og at han også fant et nytt yrke i pensjonisttilværelsen som guide i Bergen. Her ble han tilknyttet Bergen By Expert, og var til stadighet på farten med turistgrupper fra hele verden.
Han ble også benyttet i TV sendinger om Bergens lokalhistorie, og han begynte med guideruter der han gikk i Varg Veums fotspor, - populære ruter for mange bergensere. Så kastet han seg over Laksevåg, og laget populære historiske guideruter for Laksevågs innbyggere. Eirik var født i Ytre Arna, - og hva var mer naturlig enn også å ta med Ytre Arna som guideobjekt, og senere også Salhus.
Eirik hadde en intellektuell søkerevne som førte til grundighet. Derfor ble han også den gode guiden. Engelsk snakket han flytende. Han var også flink i tysk, og på turer og elevutvekslinger i Tyskland kunne han øse av sine store kunnskaper om tysk geografi og historie. Han hadde også tatt spanskkurs, og dermed kommuniserte han greitt også på dette språket.
Eirik likte sang og musikk. Han fulgte tett med på hva Loddefjord Sangforening hadde på repertoiret, og var med på turer og konserter med sangforeningen. Hos oss, i Nybø Brass, var han et skattet medlem på kornett. Han ville alltid ha best mulig resultat, og derfor var han også alltid til å stole på.
Før øvelser og konserter var han ofte i sving med praktiske detaljer, bar stoler, stativer og andre effekter, alltid i godt humør og i fint og vennlig samarbeid med sine medspillere.
I festlig lag hendte det ofte at Eirik tok ordet. Talene hans var fulle av godt humør, anekdoter og koselige vinklinger som vi i korpset kunne kjenne oss igjen i. Han trivdes med oss, og ga oss mange gode stunder.
Et synlig tegn på den enestående posisjon Eirik hadde, kom frem i Olsvik kirke, tirsdag 21. juni. En fullsatt kirke tok farvel, med mange gode ord, vakker sang fra Loddefjord Sangforening og nydelige klanger fra oss i Nybø Brass, samt vakre solistinnslag av vokal og instrumental art.
Eirik var tvers igjennom positiv, god, omtenksom, omsorgsfull. Han var humanisten som alle likte å ha med seg. Vi vil alle huske ham med det lune smilet, de gode ordene, vennligheten. Tankene går til konen Sigrid, til Kjetil og Gry. Vi føler med dem i sorgen, for vi vet alle hva de har mistet. Det er Eirik den gode som har gått bort.
Aage Nesbø.
